Lakseslottet ved Kjærrafossen
Villaksens hus
Gjenoppføring av Lakseslottet og etablering av besøkssenter for natur og miljø
Slik kan Lakseslottet se ut etter gjenoppføringen. KI-foto: Finn Øivind Gabrielsen.
Vår ambisjon
Lakseslottet utvikles til å bli en vital opplevelse i Kjærra Fossepark – der kunnskap om og forvaltning av villaksen står sentralt, men også livet i elva med sine 16 fiskearter.
Gjenoppføringen av den historiske bygningen skal følge antikvariske prinsipper og gi kunnskapsoverføring om gammel byggeskikk til nye generasjoner.
Gjenoppføringen av Lakseslottet kompletterer Kjærra Fossepark som destinasjon for kultur, natur, landskap og opplevelser i regional og nasjonal sammenheng.
Slik så Lakseslottet ut før brannen i 1993.
Lakseslottet kan bygges opp igjen som et knutepunkt (node) for friluftsliv, kulturopplevelser og formidling av naturmangfold og vassdragsnatur med særlig fokus på laksen og livet i vann.
Det ligger godt til rette for å bygge opp igjen Lakseslottet med tilhørende bygninger. De faktiske og fysiske spørsmålene som regulerings-forhold, geotekniske vurderinger, adkomst, tegninger, illustrasjoner og øvrig nødvendig dokumentasjon foreligger hos Riksantikvaren. Infrastruktur ligger fysisk fram til eiendomsgrensen.
Miljødirektoratet står som avtalefester på tomta. Tiltaket ligger i prinsippet innenfor Klima- og miljødepartementet’s (KLD) samfunnsoppdrag.
De to nasjonalparkene Færder og Jomfruland nasjonalparker og den nasjonale laksefjorden Svenner-bassenget. Illustrasjon: Camilla Freng Billett
Kyst og innland henger sammen og er avhengig av hverandre. Laksen som er en anadrom fiskeart, trenger både hav og elv.
Numedalslågen ligger geografisk sentralt til rette som det eneste nasjonale lakse-vassdraget i landsdelen som kan inngå i et fag- og forvaltningsmessig samarbeid mellom de to nasjonalparkene Færder og Jomfruland nasjonalparker. Sammen med den nasjonale laksefjorden Svenner-bassenget utgjør dette et «anadromt triangel» fra Hvittingfoss i nord til Færder i øst og til Jomfruland i vest.
Elvemusling i Numedalslågen
Elvemusling er en europeisk ansvarsart som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på. Fylkesmannen i Vestfold’s rapport (2012) konkluderte med at Numedalslågen huser en av Europas største populasjon er av elvemusling.
Publikumspotensial
60 km radius: 5–600.000 innbyggere.
80 km radius: 1,4–1,6 millioner innbyggere.
Kjærra Fossepark er markert med rød sirkel med kryss.
Robust driftskonsept
En forutsetning for at prosjektet skal lykkes er etablering av et robust og varig driftskonsept. Dette kan gjøres ved synergi med «sterk eier» og et eventuelt offentlig privat samarbeid (OPS) med klatreparken Høyt&Lavt, samt bilaterale avtaler med ulike kompetansemiljø og ressurspersjoner innen faglig tematisk fordypning og formidling.
Det legges til grunn at synergier innen drift skapes gjennom samarbeid med relevante aktører.
Gjensidig nytte av fasiliteter (opplevelser) og funksjoner (drift) framstår realistisk og kostnadseffektivt. Mulighetene for synergier mht bruk og drift med klatreparken Høy&Lavt er drøftet med postitivt utfall.
I synergi med klatreparken Høyt&Lavt gir dette i sum en opplevelsesverdi utenom det vanlige, også i et folkehelseperspektiv.
Alle typer fiskemetoder bør kunne formidles i «Lakseslottet ved Kjærrafossen» som da blir en kulturhistorisk kulisse og et samlingspunkt for det hele.
Området er et sentralt formidlingspunkt i Gea Norvegica UNESCO Global Geopark og et attraktivt besøksmål innen friluftsliv for alle aldersgrupper.
Opptak av lakseteine. Foto: Kjell Harangen
Situasjonsplan
Vognbygget
Besøkssenter etter inspirasjon fra Ilene Besøkssenter i Tønsberg.
135 m2 (normal standard). Oppføres 2027.
Anslått pris: kr 7.370.000
Ishuset
Oppsyns/forskningsbu/feltstasjon.
24 m2 (enkel standard). Oppføres 2028.
Anslått pris: kr 1.026.000
Lakseslottet
Bygges opp igjen slik det var.
152 m2 (høy standard). Oppføres 2029.
Anslått pris: kr 20.000.000
Oversiktstegning til forprosjektet utarbeidet av Norconsult
Mulige finansieringskilder
Klima og miljødepartementet, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen Skagerrak, Fylkeskommuner/ Spillemidler/ Kulturarv/annet, Uni stiftelsen, Kommuner, Gjensidig Stiftelsen, Andre donasjoner.
Estimerte driftskostnader og finansiering av drift
Årlig tilskudd fra staten på kr 3.000.000 til daglig leder og naturveileder.
Utviklingskonsept/Innholdsproduksjon
Årlig utgifter til utvikling og drift når alt er ferdig. Årlig tilskudd fra staten på kr 3.000.000.
Beregningsgrunnlag: Prisestimat per m2, 2026 (AI generert per 10.04.26).
Utgifter prolongert med basis i stipulerte tall fra Miljødirektoratets Besøksstrategi 2026 – 2036.
Hovedprosjektet vil jobbe med detaljbudsjettering.
Forsiden på Morten Harangens bok om Lakselordene i Lågendalen. Til høyre et bilde fra boken med lordene og deres tjenere.
Historien om Lakseslottet
Lakseslottet var et vitnesbyrd over tidlig engelsk sportsfiske i Norge. Bygningene ble oppført til glede og hygge for engelsk overklasse som skulle fiske laks i Norge. Dette var unikt å finne på det sentrale Østlandet.
Lakseslottet ble oppført i 1860- eller 70-årene som et vakkert to-etasjes sveitserhus med høy kvalitativ standard, og ble den gang kalt Stubben--villaen, da det lå ved fiskeplassen Stubben. Bygningen var i over 50 år i britisk eie.
I årene rundt første verdenskrig forsvant de britiske lakselordene fra Lågendalen, og Lakseslottet kom på norske hender. Skien kommune står i dag som grunneier på tomta hvor Lakseslottet lå.
I tiden etter andre verdenskrig forfaller bygningen gradvis. Den blir stående ubrukt, men på starten av 1990-tallet fredes den og et restaureringsarbeid startes opp. Før restaureringsarbeidene er fullført brenner Lakseslottet ned til grunnen (1993).
Lakseslottets plassering er markert med rød ring på de to bildene.
Forprosjekt utarbeidet av Lars W. Solheim
Illustrasjoner: Norconsult og Camilla Freng Billett
Foto: Morten og Kjell Harangen. KI-foto: Finn Øivind Gabrielsen
Kontakt:
Stiftelsen Kjærra Fossepark
Knut Olav Omholt, mobil: 92200180, knut.olav.omholt@gmail.com
Lars W. Solheim, mobil: 95426205, lwsolheim1@gmail.com